Næringslivet Vinterfisket etter torsk er fortsatt helt avgjørende for bosettingen i Kofoten. Fiskere fra hele Norge har deltatt i Lofotfisket, som har sitt grunnlag i den norskarktiske torskens gyting i Vestfjorden fra februar til april. Alt fiske på denne torskestammen har i mange år vært strengt regulert, også i Lofoten. Dette er nødvendig for å bevares bestanden. De siste 20 årene har sildefisket i området fått stadig større betydning. Også oppdrett av laks har stabilisert seg som en viktig næring i Lofoten. Jorbruket betyr fortsatt mye for en del områder i Lofoten, selv om antallet er blitt sterkt redusert de siste 30 årene. Lofoten er eksportør av meieriprodukter og kjøtt. Kjøtt fra Lofotlam er kjent som det beste lammekjøtt i Norge. Industrien er i høy grad knyttet til fiskeriene, men det finnes også en del annen industriell virksomhet i regionen. Reiselivet er de senere år blitt en stadig viktigere næring for regionen, med ca 280.000 besøkende hvert år. I Lofoten finner man et velutbygd offentlig og privat service-, handels- og kulturtilbud.

Klima   Den varme Golfstrømmen gjør klimaet i Lofoten mye mildere enn i andre områder i verden som er like langt nord, spm f.eks. Alaska og Grønland. Kystklimaet i Lofoten gjør vintrene milde og somrene forholdsvis kjølige. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en middeltemperatur på minus 1 grad. Juli og august er varmest med middeltemperatur på 12 grader, Mai og juni er tørrest, med middelnedbør på 40 mm regn.

Berggrunn og landskap   Lofoten har en interessant geologi. Området er dominert av omvandlede bergarter, dannet for ca. 3 milliarder år siden. Dette er noen av jordens eldste bergarter. Lofotens fjell har likevel fått sin utforming først under den siste istiden, som sluttet for ca. 10.000 år siden. Da isen forsvant, ble kvasse egger og tinder stående igjen. Mellom alle øyene i Lofoten går det sterke tidevannsstrømmer. Mest kjent er Moskstraumen mellom Lofotodden og Værøy.

Fuglelivet   Lofoten har et rikt og variert fugleliv. Vi møter fugler fra skog, my, hei, sjø og hav, og mange arter som trekker forbi Lofoten hver vår og høst. Havørnen trives i Lofoten og her finnes en av verdens største bestander. De fleste sjøfuglartene finnes også i regionen. Alke, lomvi, skarv, krykkje og den karakteristiske lundefuglen, bare for å nevne noen. Særlig de ytterste øyene, Værøy og Røst, er kjent for sine fuglekolonier og fuglefjell, hvor 100-tusenvis av lundefugl og andre sjøfugl kan høres og sees i et fargerikt orkester.

Livet i havet   Golfstrømmen bringer med seg mange fiskearter sørfra, og arktiske arter vandrer inn fra nord. Fiske har alltid vært livsgrunnlaget for Lofoten. Dette skyldes nærheten til fiskebankene. Vinterfisket etter skrei (gyteferdig torsk) er næringsmessig det viktigste. I tillegg finnes viktige arter som hyse, sei, uer, steinbit, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og akkar. Sel og spekkhogger observeres jevnlig i havet ved Lofoten.

Plantelivet   Lofoten har et rikt og variert planteliv. Her kan fjellplanter, eng- og strandplanter opptre side om side langs strendene. Årsaken er det lysåpne landskapet med de relativt kjølige somrene, noe som gjør at fjellplantene kan finne livsmuligheter helt ned i fjæra. Det som finnes av skog i Lofoten består for det meste av småbjørk, rogn og selje, All forekommende barskog i Lofoten er plantet.

 

Kultur   Kulturlivet er rikt med kor- og musikkgrupper, revygrupper og en rekke andre aktiviteter. Nordnorsk Kunstnersentrum er etablert i Svolvær, og 75% av alle profesjoneller kunstnere i Lofoten og Vesterålen er etablert i Vågan. Lofoten Internasjonale Kunstfestival arrangeres hvert andre år. Alle typer idrett, innendørshall, alpinanlegg, lysløyper, flott turterreng og en betydelig småbåtaktiviter er ellers med på å skape gode fritidsmuligheter for innbyggerne og tilreisende.