Lofoten er øygruppen vest i havet, nord for Polarsirkelen, på 67. og 68. breddegrad. De viktigste øyene er Austvågøy, Gimsøy, Vestvågøy, Flakstadøy, Moskenesøy, Værøy og Røst. Den sydligste delen av Norges største øy, Hinnøy, ligger også i Lofoten.
Øygruppens samlede areal er 1227 kvadratkilometer. Det bor ca. 24.000 mennesker i regionen. Med bil er det 168 kilometer fra Fiskebøl mot Vesterålen i nord til Å, E10s endepunkt. Fra Lofotodden, på sydspissen av Moskenesøy, er det mer enn 60 km i luftlinje til Skomvær, det sydligste punkt i Lofoten.
Lofoten strekker seg som en fjellvegg sørvest i havet . Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Lofoten er fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
Fakta:
Lofoten ligger på 67. og 68. breddegrad.De største øyene heter:- Austvågøy- Vestvågøy- Flakstadøy- Moskenesøy- Værøy- Røst.Ca. 24.000 innbyggere.Samlet areal er 1227 km2
Ankomstmuligheter:- Fly- Bil- Hurtigbåt- Ferge- Hurtigrute- Buss168 km bilvei fra Fiskebøl til Å i Lofoten.Kåret til et av verdens vakreste øyriker flere ganger.
Lofoten har kortbaneflyplasser i Svolvær, på Leknes og på Røst. Det er daglige ruteforbindelser til Bodø. Mellom Værøy og Bodø opereres det helikopterrute. Hurtigruten anløper Stamsund og Svolvær på nord- og sørgående hver dag. Det er bussforbindelse til Vesterålen og til Fauske/Bodø i korrespondanse med tog. Til Bodø er det hurtigbåtforbindelse fra Svolvær. Det er også buss- og hurtigbåtforbindelse med Narvik. Derfra har man videre forbindelse med den svenske jernbanen. Ferjeforbindelsen mellom Svolvær og Skutvik gir tilknytning til E6. Mot Vesterålen er det ferje fra Fiskebøl til Melbu. Arbeidet med ferjefri fastlandsforbindelse (Lofast) for Lofoten er påbegynt. Beregnet ferdigstillelse desember 2007.
Det er ferjeruter fra Moskenes til Bodø og forbindelser i sør til Værøy og Røst, som også har ferjeforbindelse med Bodø. Broer og tunneler har erstattet de tidligere ferjene mellom de største øyene i Lofoten. Det går sykkelferje mellom Ballstad og Nusfjord i sommersesongen.
De første menneskene kom til Lofoten for ca 6000 år siden. Steinalderfolk levde av fiske og fangst i et område med gode levevilkår. Hele Lofoten var den gang dekket med store furu og bjørkeskoger. Her var det hjort, bjørn, villrein, gaupe og bever og havet yrte av fisk, sel og hval. Jordbruket utviklet seg tidlig, og allerede for 4000 år siden ble det dyrket korn i Lofoten.
I Vikingtiden vokste det fram flere store høvdingeseter. På Borg, Vestvågøy, er det funnet tufter av et høvdingesete med den største gildehallen man kjenner fra vikingtiden i hele Norden. Bygningen var 8,5 meter bred og hele 83 meter lang. En rekonstruksjon av bygningen er oppført på Borg. Vikingemuséet LOFOTR ble åpnet 1. juni 1995.
Lofotfisket ble tidlig viktig. Kong Øystein fant fisket så viktig at han allerede i 1103 lot bygge en kirke i Vågan, som den gang var tyngdepunktet for Lofotfisket. Her lot han også bygge de første rorbuene som er nevnt i sagaen, ca år 1120. Tørrfisk produsert av skrei var den viktigste handelsvaren, og markedene var stor sett hele Europa. Fremdeles er Italia det viktigste markedet for tørrfisk av beste kvalitet fra Lofoten. Ved Kabelvåg finner man beliggenheten for nordkalottens eneste bydannelse i mellomalder, Vågar.
Fra 1300-tallet ble Lofoten skattemessig lagt under Bergen. Dette var begynnelsen til en 600 år lang økonomisk dominans, først utøvet av hanseatene, senere av deres norske arvtakere. Skiftende tider med uår og fattigdom ble avløst av perioder med gode år og stor rikdom. Fra 1860-årene kom de store sildeinnsigene som skapte grunnlag for oppblomstring, velstand og tilflytting. Grunnlaget for dagens bosetning var lagt.
Vinterfisket etter torsk er fortsatt helt avgjørende for bosettingen i Kofoten. Fiskere fra hele Norge har deltatt i Lofotfisket, som har sitt grunnlag i den norskarktiske torskens gyting i Vestfjorden fra februar til april. Alt fiske på denne torskestammen har i mange år vært strengt regulert, også i Lofoten. Dette er nødvendig for å bevares bestanden. De siste 20 årene har sildefisket i området fått stadig større betydning. Også oppdrett av laks har stabilisert seg som en viktig næring i Lofoten.
Jorbruket betyr fortsatt mye for en del områder i Lofoten, selv om antallet er blitt sterkt redusert de siste 30 årene. Lofoten er eksportør av meieriprodukter og kjøtt. Kjøtt fra Lofotlam er kjent som det beste lammekjøtt i Norge. Industrien er i høy grad knyttet til fiskeriene, men det finnes også en del annen industriell virksomhet i regionen.
Reiselivet er de senere år blitt en stadig viktigere næring for regionen, med ca 280.000 besøkende hvert år. I Lofoten finner man et velutbygd offentlig og privat service-, handels- og kulturtilbud.
Den varme Golfstrømmen gjør klimaet i Lofoten mye mildere enn i andre områder i verden som er like langt nord, spm f.eks. Alaska og Grønland. Kystklimaet i Lofoten gjør vintrene milde og somrene forholdsvis kjølige.
Januar og februar er de kaldeste månedene, med en middeltemperatur på minus 1 grad. Juli og august er varmest med middeltemperatur på 12 grader, Mai og juni er tørrest, med middelnedbør på 40 mm regn.
Lofoten har en interessant geologi. Området er dominert av omvandlede bergarter, dannet for ca. 3 milliarder år siden. Dette er noen av jordens eldste bergarter.
Lofotens fjell har likevel fått sin utforming først under den siste istiden, som sluttet for ca. 10.000 år siden. Da isen forsvant, ble kvasse egger og tinder stående igjen. Mellom alle øyene i Lofoten går det sterke tidevannsstrømmer.
Mest kjent er Moskstraumen mellom Lofotodden og Værøy.
Lofoten har et rikt og variert fugleliv. Vi møter fugler fra skog, my, hei, sjø og hav, og mange arter som trekker forbi Lofoten hver vår og høst. Havørnen trives i Lofoten og her finnes en av verdens største bestander. De fleste sjøfuglartene finnes også i regionen. Alke, lomvi, skarv, krykkje og den karakteristiske lundefuglen, bare for å nevne noen.
Særlig de ytterste øyene, Værøy og Røst, er kjent for sine fuglekolonier og fuglefjell, hvor 100-tusenvis av lundefugl og andre sjøfugl kan høres og sees i et fargerikt orkester.
Golfstrømmen bringer med seg mange fiskearter sørfra, og arktiske arter vandrer inn fra nord. Fiske har alltid vært livsgrunnlaget for Lofoten. Dette skyldes nærheten til fiskebankene. Vinterfisket etter skrei (gyteferdig torsk) er næringsmessig det viktigste.
I tillegg finnes viktige arter som hyse, sei, uer, steinbit, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og akkar. Sel og spekkhogger observeres jevnlig i havet ved Lofoten.
Lofoten har et rikt og variert planteliv. Her kan fjellplanter, eng- og strandplanter opptre side om side langs strendene. Årsaken er det lysåpne landskapet med de relativt kjølige somrene, noe som gjør at fjellplantene kan finne livsmuligheter helt ned i fjæra.
Det som finnes av skog i Lofoten består for det meste av småbjørk, rogn og selje, All forekommende barskog i Lofoten er plantet.
Kulturlivet er rikt med kor- og musikkgrupper, revygrupper og en rekke andre aktiviteter. Nordnorsk Kunstnersentrum er etablert i Svolvær, og 75% av alle profesjoneller kunstnere i Lofoten og Vesterålen er etablert i Vågan.
Lofoten Internasjonale Kunstfestival arrangeres hvert andre år. Alle typer idrett, innendørshall, alpinanlegg, lysløyper, flott turterreng og en betydelig småbåtaktiviter er ellers med på å skape gode fritidsmuligheter for innbyggerne og tilreisende.
Svinøya Rorbuer ASstøtter Ynghild Solholm`s hjelpearbeid i Zimbawe.
Les mer om Sabona og Ynghild Solholm og bli en bidragsyter.
> Thank You Svinøya Rorbuer
OLA SKJESETH, SVINØYA AS, 2007